Baneseilas
Seilaser, der løpet går mellom merker som legges ut midlertidig, kalles baneseilas. En vanlig banegeometri er pølsebane. Denne legges langs vindretningen slik at leggene blir beint mot vinden og beint med vinden. Men også trekantbane brukes. Og alle slags kombinasjoner av pølse- og trekantbane. 

I større baneseilaser med mange deltakere, brukes i dag gjerne "offset merker" ved toppmerket og bunnmerket. Disse skal også rundes. Formålet er å unngå for mange tette møter mellom båter som seiler mot merket og båter som allerede har rundet. Banene blir da tilnærmet firesidig. En annen variant er å fritt kunne velge mellom et toppmerke som rundes BB og et annet som rundes SB, såkalte "gates." 

Kappseilingsreglenes Appendiks S inneholder en del eksempler på baner. 

Den klassiske olympiske banen besto av 9 legger. De 3 første var sidene i en likesidet trekant, de neste 6 leggene var direkte mot og med vinden (pølsebane). Illustrasjonen viser trekantbane, (dobbel) pølsebane, dobbel trekant og en kombinasjonsbane. Arrangøren står vanligvis fritt til å legge ut kappseilingsbanen. 
course

Starten på en baneseilas foregår fra en linje som legges på tvers av vindretningen. Linjen markeres med en bøye eller annet merke i hver ende. Der vil vanligvis være en startbåt lagt i forlengelsen av startlinjen til styrbord for de startende båtene. Startbåten har funksjonærer som signaliserer starten med flagg og lydsignal.

Første legg er en bidevindslegg. Båtene starter helst for styrbords halser. Det er fullt lovlig å starte for babords halser. Men da har en vikeplikt for alle som seiler styrbords halser. Det kan være vanskelig å håndtere når der er tett med båter i starten. 

Distanseseilas
Seilaser som ikke foregår på bane med midlertidig utlagte merker, kalles gjerne distanseseilas. Her er rundingsmerkene faste punkter, slik som staker, holmer, fyrlykter eller andre sjømerker. Startlinjen er vanligvis også bestemt med faste merker. I så fall kan det like gjerne bli medvind som motvind ved starten. Start-funksjonærene kan være ombord i en båt eller stå på land, for eksempel på en brygge eller en molo. 

Forskjeller 
Det kan lages alle slags mellomformer mellom de to, bane- og distanseseilas. Men der er noen karakteristiske forskjeller: Baneseilasene har forholdsvis korte legger, ned til noen få nautiske mil. Distanseseilasene har jevt over lange legger. Dette gjør at i baneseilas vil en god start og effektiv utføring av manøvere være avgjørende. Videre vil taktiske valg mht. konkurrentenes båter være viktig. I distanseseilas vil god navigering, innsikt i vind- og strømforholdene og utholdenhet til mannskapet spille en stor rolle. 

En baneseilas kan gjennomføres i løpet av noen timer. Innenfor et slikt tidsrom er ofte vindforholdene stabile. Da er det særlig relevant å benytte ratingtall som trippeltallene, de er jo tilpasset et begrenset spenn av vindstyrker. Distanseseilas strekker seg gjerne over tidsrom som inneholder mange forskjellige vindstyrker. NOR Rating erfarer at til generell buk vil ofte singeltall for distanseseilas (Offshore single number - OSN) gi mest tilfredsstillende resultatberegning.  

SGP