Regattaskolen

For et godt regattaresultat er en god start, god seiltrim og gode manøvrer viktig. 

Baute (Stagvende)Baute
I en god baut utnyttes vinden i forseilet så lenge det er fylt. Deretter slippes skjøtet og seilet legges raskt om. Seiles det med storseil-skjøtevognen til lo på løygangen, kan en spare krefter ved å slippe vognen ned i le og sette den i sin fremtidig rette posisjon straks før slaget, Særlig ved shorthanded seiling er dette fordelaktig ettersom tiden straks etter slaget må brukes til å trimme forseilet og komme opp i fart. Med større mannskap vil storseiltrimmeren ta seg av storseilet alene. 

Vanligvis settes en person på hver skjøte-vinsj. Den som slipper ut skjøtet kan hjelpe til med å hale inn på motsatt side. Ved shorthanded seiling opereres begge vinsjene av samme person. Alternativt benyttes autopilot for å frigjøre rormannen. 

Svingen bør ikke være for krapp. Det lar seg gjøre å bevare noe av båtens bevegelses-energi dersom rundingen har passe radius. Ved svært krappe rundinger stanser båten helt opp og må akselerere på nytt. Men dette avhenger av vindstyrke, bølger og båtens konstruksjon. 

JibbeJibbe
I jibben er det stort sett èn ting å passe på: Storseilet. En hard jibb der storseilet svinger ukontrollert over til motsatt side, er en stor belastning på skjøtevogn, løygang, og på seilet, særlig akterliket. Dessuten kan det være farlig for mannskapet. Styr ned mot 160 - 170 grader og hal inn storseil-skjøtet så godt som mulig. Vend båten til motsatt halse. Ikke sett fast storseilskjøtet, men hold i skjøtetampen eller rundt hele skjøtet med hansker for å dempe slaget i storseilet. 

Heise spinnaker
Spinnaker-skjøtene monteres på plass før regattaen starter. De skal alltid henge på utsiden av rekke, vant og stag. De fremre endene bindes opp i eller nær pulpitt på en praktisk måte slik at de lett kan festes i spinnakeren når tiden for dette er inne. De føres til spinnakerblokkene nær båtens akterende. Sett gjerne også barberhal.

Når spinnakerleggen nærmer seg, plasseres spinnakeren enten i pulpitt'en i en rund sekk, eller i en bagg langs rekka nær baugen på den ene eller ande siden. Fordelen med en sekk i pulpitt er at alle liner kan gjøres klare uten at det er avgjort på forhånd hvilken side spinnakeren skal fly på. Festes spinnakerbaggen til rekka på siden, må dette være på den fremtidige le-siden. 

Så festes skjøte, bras og fall i sine respektive spinnakerhjørner. 

Dersom det ikke skal jibbes før spinnakeren settes, kan spinnakerbommen monteres på masten før rundingen, med sitt opphal og nedhal og med bras gjennom enden av spinnakerbommen. Trekk spinnakerhjørnet inn til bommen. Spinnakerbommen skal stå vinkelrett på masten.  Uten jibb er det på denne måten mulig å heise spinnakeren straks etter rundingen. Skal det jibbes, må jibben utføres først, før bommen monteres på plass. Vurder derfor nøye hvilken vindretning som forventes på den neste leggen og dermed hvilken side spinnakeren skal føres på, om det blir en jibb rundt rundingsmerket eller om bommen kan monteres før rundingen. 

Heis spinnakeren i le av forseilet. Juster bras så bommen kommer i rett posisjon. Deretter justeres skjøtet slik at spinnakeren flyr. Så rulles forseilet inn eller tas ned. Det er lovlig å ha forseilet oppe samtidig med spinnaker. Men med forseilet oppe er det som regel vanskelig å få spinnakeren til å fly skikkelig og bli effektiv. Jibbe symmetrisk spinnaker krever ofte to personer på fordekk, særlig hvis det blåser friskt.

Ta ned spinnaker
Den vanligste metoden er å ta ned spinnakeren via cockpit og ned i salongen. Spinnakeren kan med fordel trekkes inn gjennom "brevsprekken" mellom storseilet og storseilbommen, det bidrar til at spinnakeren ikke faller i vannet. (Ikke mulig dersom "lazyjacks" er montert.)

Spinnaker-bergingen tar til ved at kraften tas ut av brasen, enten ved at brasen slippes fra cockpit, eller at en person på fordekk løsner brasen fra spinnakeren. Mannskap griper fatt i skjøtet omtrent i forkant av cockpit (det blir vanligvis nær spinnakerhjørnet) og haler inn. Til å begynne med samles særlig spinnakerens underlik. Fallet slippes ned i moderat tempo. For noen båter passer det å legge spinnakerfallet en tørn rundt fallvinsjen, det gir passe friksjon til et kontrollert nedtak. Hele spinnakeren trekkes inn via cockpit og dyttes ned i salongen.  

Manøveren utføres best når det seiles dypt, dvs. nær platt lens. Da klapper spinnakeren sammen i ly av storseilet. 

Noen båter har en luke på fordekk som er godt egnet til å ta seilet rett ned i forpiggen.  Her kan spinnakeren eventuelt tas ned på lo side av forseilet. 

Jibbe spinnaker
Dette kan gjøres på litt ulike måter. På "små" båter, (opp til rundt 35 fot) brukes helst ende-til-ende jibb som utfør slik: Fall av til henimot platt lens og trim spinnakeren. Løs ut spinnakerbommen fra sitt feste i masten og fest enden i ny bras. Løs ut spinnakerbommen fra gammel bras og fest denne enden i masten. Storseilet jibbes i denne siste fasen. 

På større båter brukes gjerne senkebom-jibb. Den utføres uten at bommens feste i masten løses ut. I stedet heves festet midlertidig slik at bommen får plass til å svinge fra den ene siden til den andre innenfor forstaget. 

Store båter kan benytte to bommer. På lens settes ny bom fra mast til det som skal bli ny bras. Når dette er på plass tas gammel bom ned. 

Alle tre metodene utføres lettest ved dyp eller platt lens. (160 - 180 grader TWA).  Da kan ofte spinnakeren fly fritt foran båten uten spinnakerbom. Det er avgjørende viktig at den som styrer skjøte og bras følger med på spinnakerens oppførsel og gir ut eller trekker inn på skjøte og bras etter behov. 

Doble skjøter
Vansken ved spinnaker-jibb er ofte å hekte spinnakerbommen på det som skal bli den nye brasen. Med funksjon som skjøte befinner denne linen seg ofte langt ute på siden, er urolig og trekker med stor kraft. Det kan også være tungt å feste spinnakerbommen til masten på ny side ved en ende-for-ende jibb. Problemene unngås ved bruk av "doble skjøter", dvs at det i hvert av de to (nedre) spinnakerhjørnene alltid er to liner, en for skjøte og en for bras.  En er i bruk og en henger løst ("lazy sheet").  Under jibben festes bommen i det slakke skjøtet som da skal bli ny bras.

Ulempen med doble skjøter er at det blir mye tau å holde styr på. Det kreves også et dobbelt par spinnakerblokker langs relingen. Blokkene som brukes til bras kan settes noe lenger fremme enn skjøteblokkene. Dette reduserer behovet for barberhal.

Reve storseilVanlig ordning for revelinene i storseilets akterlik.
Tradisjonell reving utføres slik: Slakk storseilskjøtet slik at seilet bli kraftløst (blafrer). Senk seilet ved å slippe ut på fallet, inntil reve-ringen/løkken i seilet kan hektes på reve-hornet ved masten. Stram opp fallet. Trekk deretter inn revelinen som trekker akterliket ned til bommen. Når dette er utført kan storseilskjøtet hales inn og seilet trimmes på nytt. 

Noen båter har et cunningham-lignende arrangement som trekker ned forliket (masteliket) ved reving. Det er da ikke nødvendig med en person som går fram til masten for å hekte reve-ringen på reve-hornet. Alt ordnes fra cockpit. 

"Single line reefing" er også en vanlig innretning. Her er det en og samme line som både strammer ned storseil-forliket ved masten og akterliket til bommen. Storseilet senkes ved at det gis ut på fallet, reve-linen vinsjes inn og deretter strammes fallet igjen. Operasjonen må utføres med løst storseilskjøte. 

Det er som regel ikke mulig å reve i annet enn bidevind, reving på slør eller lens medfører for stor friksjon. 
Når revet skal "ristes ut" utføres de enkelte leddene i manøveren i motsatt rekkefølge. 

Skifte forseil
Den mest elegante måten å utføre forseil-skift på, er ved "skrelling" ("peeling"). Dette forutsetter at båten har forstagsprofil med to spor. Operasjonen kan ikke utføres med båter som har rulleforstag (furling), dersom det ikke er spesielt forberedt. (Øvre svivel vil være i veien.) 

Seil bidevind på en halse slik at det ledige sporet er på lo side. Det nye forseilet settes i det ledige sporet og heises ved hjelp av forseilsfall nr. 2 eller et spinnakerfall på det gamle forseilets innside (lo-side). Det slakke forseilsskjøtet løses av gammelt forseil og festes i det nye forseilet. Deretter utføres en baut. Det gamle forseilet tas så ned på innsiden (lo-siden) av det nye forseilet. Skjøtet som nå har blitt slakt og fortsatt er festet i det gamle forseilet, bindes av og knytes på det nye forseilet.  

 SGP