Bidevind
Når målet ligger så nær vindøyet at vi ikke kan sette kursen beint på, så seiler vi i stedet så høyt som mulig, men fortsatt slik at seilene fylles og effektivt driver båten fremover. Dette er å seile bidevind

Skjøtevinkelen
På bidevind trekkes seilene hardt inn mot senterlinjen, "close hauled" som det heter på engelsk. Men trekkes seilene for langt inn, vil lite av kraften fra seilene peke fremover i fartsretningen. Det meste av vindens virkning vil bare føre til krenging og avdrift. Båtkonstruktøren tar hensyn til dette og har lagt til rette for at seilene kan settes i en vinkel i forhold til senterlinjen. Når seilene vinkles slik, får kraften fra vinden en komponent fremover. 

På bidevind tar vi gjerne utgangspunkt i forseilet. Seiler vi med fokk, trekkes den inn slik at den er nær ved å berøre vantet. En genoa trekkes inn slik at den er en knyttneve fra å berøre noe salingshorn. Disse "tommelfingerreglene" avhenger av hvordan seilmakeren har designet seilet. Båtkonstruktøren har lagt forseilets skjøtepunkt (skjøtevognen og skjøteskinnen) gjerne 7 - 10 grader eller mer ut til siden i forhold til senterlinjen. Har båten selvslående fokk med løygang, kan vi  sette stoppere for skjøtevognen slik at skjøtevinkelen blir for eksempel 10 grader.

telltalesLus som indikerer laminær vindstrøm langs seilet.

Vindvinkelen
Vindvinkelen er vinkelen mellom båtens kurs og vinden. 

Skal seilene fylles og bli effektive på bidevind, må vinden komme i riktig retning inn på seilene. Fordi skjøtevinkelen allerede er bestemt av hvor båtkonstruktøren har plassert forseilets skjøtepunkt, så vil det være båtens kurs i forhold til vindretningen som må optimaliseres for bidevind. Til hjelp benyttes "lus" i seilet. Lus i denne sammenhengen er korte ulltråder som viser om vinden strømmer laminært eller turbulent over seilflaten. Det er vanlig å ha flere lus i forseilet like bak forliket. Det kan gjerne være tråder på rad, tre forholdsvis lavt nede, tre midt på og tre høgt oppe i seilet. Grønne på styrbord side, røde på babord. Radene på styrbord side festes helst 5-10 cm høgere oppe enn på babord, da blir det lettere å se hva som er hva i vanskelig lys. Vi bruker ulltråder, de henger seg ikke så lett opp i fuktig vær.

Forseilet fungerer mest effektivt når lusene legger seg vannrett på begge sider av seilet, altså når vinden strømmer laminært på både lo-side og le-side. Når vi seiler bidevind, holder vi kursen slik at lusene på innsiden av forseilet, lo-siden, hele tiden er nær grensen til å indikere turbulent vind. Hvis lusene peker 45 grader oppover på innsiden (lo-siden), oppnår vi litt mer høyde. Men vi står i fare for å redusere den effektive farten mot målet. Hvis vi "piner" ved å gå for høyt mot vinden, går det for langsomt. Den optimale vindvinkelen er den som bringer oss raskest mulig til målet. Kunsten er å finne balansen mellom høyde og fart. Optimal vinkel forutsetter at seilene hele tiden fylles og er effektive.

5180196588 0f58cb5487 c

Storseilet.
Etter at forseilet er satt riktig, og båten styres med optimal vindvinkelen indikert av forseilet, justerer vi storseilet. Dette settes i utgangspunktet med storseilbommen langs båtens senterlinje. Det er ikke så nyttig med lus foran i storseilet. Derimot bruker vi korte silkebånd i akterkant, gjerne ett fra hver spile. Flyr disse båndene rett bakover, tyder det på laminær strømming over storseilet. Mer om dette i avsnittet om seiltrim.

Balanse
Kjennes nå bare et svakt rorpress, og det kreves mindre enn 5-6 grader rorutslag for at båten skal holde kursen, så er båten i god balanse med hensyn til sine seil. Krenger båten mindre enn 24 grader, så er også dette slik det bør være. Båten vil nå seile fort. Er derimot roret tungt og rorvinkelen større enn 7 grader, så står roret for mye på tvers og vil bremse. Vi må da bringe båten i bedre balanse. Det oppnås ofte ved å slippe storseil-bommen nedover mot le. Mer om dette i avsnittet om seiltrim.            

SGP