For å kommunisere effektivt, må alle forstå språket ombord. Her er noen ofte brukte begrep:
 Mast og bom, stag og vant og salingshorn. Dirk brukes skjeldent på moderne båter.

Masten holdes på plass av wire eller stålstenger. Forstag og akterstag støtter masten i lengderetningen av båten. I tvers-retning har vi vant på hver side. Større båter har overvant og flere undervant og gjerne flere par salingshorn som stikker ut til siden på masten. Storseilsbommen (eller bare bommen) er festet til masten og strekker seg over hytten og cockpit

Storseilet heises bak masten, forseil foran masten.  Dessuten finnes spinnaker som er en tredje kategori seil. 
Av forseil finnes fokk som strekker seg fra forstaget og bakover omtrent til masten, og genoa som også går fra forstaget, men som "overlapper" storseilet. Nyere seilbåter har ofte ikke genoa. Forseil festes vanligvis i og langs forstaget. Men det finnes også forseil som bare festes i toppen og med det nedre hjørnet i baugen. Dette er forseil "satt flygende".

Spinnaker kan være symmetrisk og trenger en spinnakerbom til å skyve et hjørne ut mot vinden. Eller den kan være asymmetrisk. Da festes det fremre hjørnet i baugen av båten, gjerne i et baugspyd.

Noen båter har seil som kalles "Gennaker" eller "Code-seil". (Code zero). Disse tilhører alltid enten kategorien forseil eller spinnaker.   

Fokk, genoa, asymmerisk spinnakerFall er linene som seilene heises opp og ned med. Vanligvis vil der være et storseilfall, et fokkefall eller genoafall og et spinnakerfall. Noen båter har flere fall. Skjøter er liner til å styre seilene med. Storseilskjøtet styrer storseilet og tilsvarende gjelder for fokk, genoa og spinnaker.   

Lik er kanten på et seil. Av dette får vi forlik, akterlik og underlik. På storseilet sier vi gjerne mastelik og bomlik. Symmetrisk spinnaker har sidelik og underlik (eller fotlik).

Både fall og skjøter kan være tunge å dra inn for hånd. Vi bruker vinsj til å hjelpe oss. Etter at vi har vinsjet inn, setter vi fast linen i en kileformet ring på toppen av vinsjen, hvis vi har en selvskjøtende vinsj. Dette er vanlig for vinsjer som brukes på skjøter. Skjøtevinsjer er ofte plassert på sidene av cockpit. Vinsjer som brukes til fall er ofte ikke selvskjøtende, de krever at linen settes fast på annen måte. Det er vanlig å bruke en avlaster også kalt kløtsj. Disse må vi også bruke hvis en og samme vinsj skal kunne bytte mellom forskjellige tau som skal hales inn. Vinsjer til fall er ofte plassert på hyttetaket i forkant av cockpit. Eldre båter kan ha en eller flere fallvinsjer montert på masten. 

For liner som ikke må trekkes inn med større kraft enn håndmakt, benytter vi ofte en cleat i stedet for kløtsj. Med en cleat kan vi bruke begge hendene på linen og låse eller frigjøre den ved å trekke nedover eller oppover. Cleat anvendes ofte på trimliner som brukes til å justere seilene.

SGP